Vandrerhjem er blitt vårt andre hjem, og nandens barndomshjem er degradert til vårt tredje. Apropos vandrerhjem så holder nandens yndlingsdorullholder hus på et slikt sted. Nå er vi innom vårt eget husvære for en liten stund, men noe sier meg at det ikke vil vare mange timene.
Jeg har møtt noen førerhundkollegaer i løpet av dagene vi har vært på farten, men har ellers stort sett ytt mine viktige bidrag til nandens framfinningsnumre og dessuten fått rikelig tid til å kose meg på lammefellen, mens nanden har sitti med øra på stilker og øya på tvers i håp om å ta inn noe fornuftig. Om resultatet blei bra aner jeg ikke, men jeg veit om noe som ikke endte bra. Neida. Det er ikke NSB denne gangen. Med unntak av et kvarters forsinkelse da vi skulle hjem i går har de vært snille. Nå fikk heller ikke denne forsinkelsen noen praktiske konsekvenser eller utfordringer av noe slag, så da klager vi ikke så høylytt.
Men tilbake til det som ikke var så bra. Jeg blei vill og gal da jeg fikk sette mine viltre bein på velkjent mark og satte av gårde så snøspruten sto rundt meg. Nanden skulle plukke opp litt avfall etter meg, så jeg roa tempoet litt da jeg kom løpende mot en godt nedbøyd nand. Nå har det seg jo sånn at jeg er ganske impulsiv. Glad og full av liv som jeg er, ville jeg gjerne ha med denne møkkpelleren på litt moro også, så jeg hoppa til og dermed var det dessverre gjort. Noen som sa noen om fredag den trettende som nanden min for øvrig er overbevist om at i alle fall ikke er noen lykkedag. I dag har jeg til og med bidratt til å bevise det. Ved et uhell traff jeg nemlig nesa til nanden min så det smalt. Ho har fortsatt stor og vond nese, ser en tanke ustø ut og og klager over hueverk og en lei magefølelse. Så fra den kanten ligger det vel an til noen timers total utflating tenker jeg. Greit nok. Akkurat nå skal jeg prøve å nyte roden og freden
i prinsessenpåerten-senga mi.
Førpåskelig hilsen fra en litt voldsom prærieulv
Jeg har møtt noen førerhundkollegaer i løpet av dagene vi har vært på farten, men har ellers stort sett ytt mine viktige bidrag til nandens framfinningsnumre og dessuten fått rikelig tid til å kose meg på lammefellen, mens nanden har sitti med øra på stilker og øya på tvers i håp om å ta inn noe fornuftig. Om resultatet blei bra aner jeg ikke, men jeg veit om noe som ikke endte bra. Neida. Det er ikke NSB denne gangen. Med unntak av et kvarters forsinkelse da vi skulle hjem i går har de vært snille. Nå fikk heller ikke denne forsinkelsen noen praktiske konsekvenser eller utfordringer av noe slag, så da klager vi ikke så høylytt.
Men tilbake til det som ikke var så bra. Jeg blei vill og gal da jeg fikk sette mine viltre bein på velkjent mark og satte av gårde så snøspruten sto rundt meg. Nanden skulle plukke opp litt avfall etter meg, så jeg roa tempoet litt da jeg kom løpende mot en godt nedbøyd nand. Nå har det seg jo sånn at jeg er ganske impulsiv. Glad og full av liv som jeg er, ville jeg gjerne ha med denne møkkpelleren på litt moro også, så jeg hoppa til og dermed var det dessverre gjort. Noen som sa noen om fredag den trettende som nanden min for øvrig er overbevist om at i alle fall ikke er noen lykkedag. I dag har jeg til og med bidratt til å bevise det. Ved et uhell traff jeg nemlig nesa til nanden min så det smalt. Ho har fortsatt stor og vond nese, ser en tanke ustø ut og og klager over hueverk og en lei magefølelse. Så fra den kanten ligger det vel an til noen timers total utflating tenker jeg. Greit nok. Akkurat nå skal jeg prøve å nyte roden og freden
i prinsessenpåerten-senga mi.
Førpåskelig hilsen fra en litt voldsom prærieulv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar