Jeg måtte jo snoke litt da. Du verden så mye rart denne naden har i sekken sin. Det meste er visst beregna på meg og mye av det er fast inventar sjøl ved de korte turene som bare varer noen få timer.
· liten matskål i metall + ferdig porsjonert tørrfor og ei flaske med vann i tilfelle det blir langt mellom vannpostene
· litt tørrsjampo, saks og liten, fin kam til fjerning av tyggegummiklyser og annet svineri fra pelsen min
· litt førstehjelpsutstyr, selvklebende bandasje, gasbind, bomullspads hvis uhellet skulle være ute
· øyebadevann til rengjøring av rennende øyne
· kleenex til tørking av øyne o.a.
· marihønebørste (liten gummikost) til å fikse på pelsen og fjerne hår fra klær
· lite håndkle til tørking av sølete labber
· lite lammeskinn som liggeunderlag
· klofil (evt. klotang) og labbefett for å redde flisete klør og hjelpe tørre labber
· en liten porsjon Markus Mühle-fôr i liten plastpose, brukes som godbit og nødproviant
For meg er maten og lammeskinnet viktigst. Skinnet er sklisikkert og varmeregulerende og derfor alltid passe varmt å ligge på. Det opparbeider heller ikke statisk elektrisitet så vi unngår slike ubehagelige oplevelser. Dessuten mener nanden at det er mye lettere å gjøre reint enn fiberpels og sliter mye mindre på pelsen min enn sånne syntetiske greier.
Håndkle er helt nødvendig nå som den våte, sølete våren setter inn. Utstyr til fjerning av seigt griseri fra pelsen min har vi hatt bruk for mange ganger, seinest her i forrige uke. Da hadde jeg fått et stort klissete område på venstre låret og litt kliss på høyre hofte også. Nanden fikk meg heldigvis rein igjen. Hvorfor må folk grise sånn da? Det er jo bare ekkelt.
Dette Markus Mühlefôret er ganske genialt for det inneholder ikke sånne dumme ting som jeg blir kløete og dårlig i mage av og skal ikke å bløtes opp, men det trengs jo litt vann ved siden da. Så skader det jo heller ikke at det smaker kjempegodt, men jeg får ikke spise så mye av gangen. Det blir heller delt opp på flere små måltider og nanden legger det ofte i en godbitball for at jeg ikke skal få mulighet il å hive i meg maten. Jada, Vi har liten godbitball også som ofte er med på tur. Den fant jeg nå nettopp og lurte litt på om det ikke kunne være noe godt i den. Det var det jo ikke, men nanden min fiksa det. Jeg er vel en liten heldighund! Da gjenstår det viktigste, nemlig å få godsakene ut av denne tingesten og ned i magen.
Middagshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar