Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 8. mars 2009

Det snør, det snør...


Jippi! Mere snø!
Som den elleville logradoren jeg er, fryder jeg meg over all snøen som drysser ned til oss. Er ikke helt sikker på om nanden min er like fornøyd. Det kom nemlig et hørbart sukk da ho åpna døra i morges og nesten fikk hele gangen snødekt innen vi rakk å smette ut.

Vel. vel. Snø eller ikke snø. Ut må en jo uansett når en er firbeint, men det er helt sant at snøen er som kinderegget. Oppfyller tre ønsker på en gang. Den er som tidligere nevnt fin både til pelsstell, spising og ville løpeturer. Både huseieren og postmannen har spurt flere ganger om nanden har fått ny bisk. Svaret er alltid:
- Nei, men denne her er fortsatt god som ny. Litt mer rutinert og gråhåra, men stadig like barnslig til sinns.... og godt er det.

Da er vi vel egentlig ganske fornøyde begge to. Jeg får være så barnslig jeg vil, og nanden får sine daglige porsjoner logrende galskap, og en bekreftelse på at ho fortsatt har ei frisk og glad labbetusse. Hva er vel bedre enn det?

Nå skal jeg kose litt med en småtrøtt nand. Ser ut som helga har vært en prøvelse, enda den har vært ganske rolig.

Snøværshilsen fra Ariell


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)