Jeg har fått meg en ny pipekompis. En lyseblå elefant med rosa negler. Gleden var stor da jeg oppdaga at det ikke er så alttfor vanskelig å få den til å pipe. Noen pipedyr trenger særdeles tøff behandling før de gir fra seg noe lyd.
Vi har så langt hatt ei fredelig påske. Litt vel fredelig etter min mening, noe jeg prøver å fortelle nanden min av og til. Da truer ho med å kutte ut solsikkeolja jeg (i mangel av finere vare) får i maten for tida. Ho sier jeg blir helt propell takket være den høye energitettheten i fettet, men sier at det er godt å se at det er liv i meg. Da blir jeg så glad at jeg nesten setter hele meg på fanget hennes.
Nå er besteforeldrene til nanden, eller trekkfuglene som ho kaller dem, kommet hjem fra sitt vinterige opphold i varmere strøk. Da måtte vi jo oppom å hilse på, og jeg fikk masse kos. Nanden hadde egentlig ikke tenkt jeg skulle få være med opp i stua, men heldigvis tok far i huset affære, for han mente at jeg ikke var så sølete som mitt tobeinte vesen ville ha det til. Så jeg fikk komme opp og behåre mine gamle venner. Nå høres jeg ut som en ustelt labraslask, men sånn er det ikke. Jeg var nystelt før vi gikk hjemmefra, men nå detter det av pels hele tida. Både jeg og nanden gjør vår daglige innsats for å bli kvitt løshåret, men det kommer bare enda mer,
Våren er i ferd med å rydde vekk de siste snørestene her nede. Det er fortsatt bløtt og klinete, men deilig med barmark å gå på. Da kan vi sette opp farten litt mer, og klørne får komme tilbake til sin normale lengde. Siden de får lov til å være en anelse lengre om vinteren for at jeg skal ha noe å "holde meg fast" med er det litt ekstra fokus på manikyr og pedikyr akuurat nå. Snart er de tilbake til normalen, eller fra kort til korkort, som noen sier når de mener nanden er pirkete på klolengden. Med et par ekstra stelleøkter går det helt greit, og min private labbepleier begynner å blir rimelig fornøyd. Det hjelper visst med en tur ut i sølevær.før neglestellet. Jeg liker ikke fotbad, men en real labbetur i søla har jeg ingen ting imot.
Nå kan jeg igjen liste meg rundt som en snikende ulldott, som nanden kaller meg i slike hårete tider. Håper bare ho ikke tar feil av meg og alle smådottene som ho stadig jakter på.
Påskehilsen fra teppeleggeren Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar