Et døgn på farten

Etter en vanlig fredag med buss, mer buss og venting på at nanden skulle bli ferdig med sin kjøkkenleksjon, satte vi nesa hjemover igjen. Det var i alle fall det jeg trudde, men da vi kom til Kongsberg skulle vi ikke finne noen buss. I stedet henta vi nøkler og nanden pakka om sekken før vi reiste videre til Oslo med tog. Vi var på et hotell, på noe nanden min kaller seminar. Der var det mange tobeinte og noen firbeinte i sele.
Jeg sov for det meste for nanden satt så rolig, så da var det ikke nødvendig å passe på. Innimellom hørte jeg noe klikking og diverse hundelyder, men fant ut at det ikke skjedde noe spennende, så da gadd jeg ikke reagere mer. Etter en taxitur tilbake til Oslo S hjalp jeg nanden et ærend innom Oslo City før vi toget tilbake til Kongsberg for å sove.

Nå er vi hjemme, sola varmer deilig på kroppen og jeg får kose meg masse ute. Tundammen har tørka helt inn. Det er virkelig trist. Den var jo så fin å labbe i. Det hender jeg finner en etterlengta snøflekk i et skyggelullt område. Da skal det både rulles og snøspises, men slike deilige flekker er det blitt langt mellom nå, og de begynner å bli så små at de ikke har plass til en hel hundekropp.
Nanden har gjort unna helgehandelen og skal forberede seg til eksamen. Eksamen er noe merkelige strevsomme greier som kommer like brått hver gang. Merkelig nok er det ved juletider og nå om våren det skjer. Det som er ekstra snodig denne gangen er at kjøkkenet er så viktig. Ellers pleier eksamensforberedelser å innebære timevis ved datamaskina.

Nå vil jeg ut å nyte mer av den fine sola. Nanden min truer med ørerens, men det øret gidder jeg ikke å høre på akkurat nå. Seinere kanskje, når jeg finner ut at det muligens kunne være godt.

Vårlig solskinnshilsen fra Ariell