Den deilige aprilsola har kommet tilbake etter et par dager med ganske grått og vått vær. Det er deilig å ligge ute nå i det fine været, og nanden er som vanlig alltfor mye inne sjøl om vi jo har våre utflukter som fort tar noen timer også.
Jeg er blitt den lykkelige eier av en stor pose griseører, visstnok som plaster på såret for noe nanden hadde bestilt, og som tok fryktelig lang tid. Årsaken spiller strengt tatt ingen rolle. Griseører er griseører og glir ned på høykant.
Nå har nanden bestilt nytt fôr igjen, men ikke en 15 kg sekk denne gangen. Ho har forsikra seg om at det nye fôret er fritt for hvete og soya, men er spent på hvordan det ellers vil fungere. Det er visst svenskprodusert med råvarer av svensk opprinnelse, så det er i alle fall litt mer i tråd med nandens oppfatninger av hvor lite hensiktsmessig det er å sende maten jorda rundt før den skal spises. Så får tida vise om det fungerer godt for meg og ikke minst om nanden er tilfreds med sammensetningen. Ho har ment noe om at det nesten er håpløst å tolke sånne ingredienslister fordi en sjelden kan være sikker på om innholdet er oppgitt i rå eller tørr vekt. Dermed kan det visst være smått med ingredienser fra dyreriket sjøl om de står først på lista. Knotteri er ikke noe enkelt tema her i gården. Resultatet blir fort både hår og annet avfall i store mengder, masse luft i magen, litt ekstra hundelukt og i verste fall sånn ekkel kløe
Jeg har forresten oppdaga at hestegodisene er store og gode. Nanden min sier at jeg ikke er hest sjøl om stelleredskapen får det til å se sånn ut, og prøver alt ho kan å holde godsakene unna grådige, altetende prærieulver. Urettferdig at hesten får så store godbiter, mens jeg bare får småsmuler som jeg ikke kjenner at jeg spiser en gang. Denne gressspisende giganten, som er så nysgjerrig foran, harikke alltid like god kontroll på sine spiselige saker, så det hender jeg greier å knabbe noe. Jeg er da ikke labrador for ingen ting, så jeg veit å følge godt med på andres sløsing med matnyttige essurser. Her skal ikke noe gå til spille nei.
Kjennes ut som jeg fikk innovermage bare av å skrive om mat, så jeg får gå og se om jeg kan få lurt til meg en lekkerbisken.
Sulten hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar