Tida går så fort, sier de tobeinte. Våren har for alvor festa grepet og Kong Vinter har vært nødt til å pakke sammen. Lurer på om jeg må be nanden om en tur til fjells for å få kjenne litt snø under labbene igjen. Det er jo deilig med litt varmere vær, men snø er jo bare digg da. Nanden er ikke helt enig, men sier husvasken er lettere vinterstid for da drar vi ikke inn så mye grus og gras, og så slipper ikke jeg så store mengder hår som nå.
Ho er forresten litt bekymra for at jeg går bortom vannskåla flere ganger om dagen. Denne nanden er aldeles skrullete. Før bekymra ho seg for at jeg ikke drakk vann. Nå drikker jeg altså for mye!
Det er jo helt slutt på snøen jeg har gått å spist av i vinter så jeg får jo ikke i meg noe spiselig vann, men nanden min mener at jeg drikker vanvittig mye forhold til hva jeg har pleid å gjøre i barmarksessongen før om åra. Etter klatreturer på de litt varmere dagene og når jeg har styra og herja mye er det liksom greit, men ellers sperrer ho øya opp og ser stadig like overraska ut når jeg plasker litt med tunga i vannskåla. Ho skylder på fôret da, sjølsagt. Alltid maten min det er noe feil med.
Og bare så det er sagt. Jeg drikker ikke litervis heller. Den vesle vannskåla mi fylles aldri mer enn to ganger om dagen, men jeg får jo også en del vann i maten min fordi jeg ikke har pleid å være så flink med vanninntaket.
Skjønn og mild maihilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar