Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 26. juni 2009

Oppi Lauvåsen veks det...

...jordbær :)

I dag har nanden kjøpt jordbær, og jeg har selvsagt fått smake. Det er varmt om dagen, så vi må ut tidlig om morningen eller langt utpå kvelden om vi skal orke å røre på oss. Jeg ligger enten inntil en skyggefull vegg eller rett ut på stuegolvet.

Det kommer ikke mer seig gugge ut av høyre øye og venstreøyet renner litt, men ikke slik det har gjort. Nanden håper det betyr at det nå går rette veien. Jeg får stadig mye skryt for at jeg er så grei å medisinere. Sist jeg var hos veterinæren hadde ho en sommervikar på omvisning og jeg blei presentert som drømmepasienten. Jeg har alltid mitt faste hilserituale når veterinæren komer for å hente oss inn. Så går jeg rett bort til behandlingsbordet, hopper opp og setter meg til å vente. Nanden pleier å smile litt av meg da, men skryter masse og sier at ho skulle ønske ho var like positivt innstilt overfor leger som jeg er. Ho er veldig glad for at jeg er så grei, for vi har hatt mange turer til veterinæren det siste året.

Får prøve å overbevise nanden om at jeg fortjener et jordbær til.

Søt jordbærklem fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)