Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 22. august 2009

Åtte år eller åtte måneder ?

Jeg holdt skikkelig oppvisning på dyreklinikken i dag og nanden min ga seg ende over. Jeg fikk beskjed om å oppføre meg som den godt voksne hunden jeg er. Jeg er da tross alt åtte år, mente min armen tobeining
-... eller var det åtte måneder? smilte veterinæren.
Jeg hadde altså store problemer med å styre meg. Prøvde å sitte stille, men med så mange viltre lopper i blodet blei det virkelig vanskelig. Nanden kan ikke huske sist ho så meg lette på denne måten, og nevnte noe om gamlinger som går i barndommen igjen.

Det blei litt i livligste laget, så etterhvert følte jeg sterk trang til å gnage litt labber, noe som medførte at veterinæren måtte se litt ekstra på meg. Jeg har fine ører, hjertet er normalt, lymfeknutene normale, potene er perfekte, gluggene verken bedre eller verre og tanngarden viser så langt ingen tegn til å lide under det ensformige inntaket av vassgraut lagd på gule småkjeks. De vil ikke utsette leveren for noe den kanskje ikke har godt av, for da kan jeg få ny betennelse, så derfor må jeg finne meg i å leve på denne kosten fram til jeg skal ofre noen bloddråper igjen om fire ukers tid. Etter å ha hatt fanden farende på fire føtter i hele sommer er det definitivt nok nå, og mitt tobeinte vesen trenger litt pusterom for å kunne riste av seg noen bekymringer.

Nanden har konkludert med at Bohus er det perfekte stoppested for en hvil. Flere års jakt på en god hvilestol nærmer seg et høydepunkt, og det skal nok snus på kronene framover for å oppfylle drømmen. I går fant ho nemlig godstolen sin, etter å ha hvilt litt både her og der. Jeg hadde det bare veldig travelt for vi har aldri vært i den butikken før. Den ligger på vei til dyreklinikken, en vei vi vanligvis ikke tar noen avstikkere fra, så jeg mente vi hadde havna på helt feil sted da nanden og nandemoder'n studerte alt fra spisestuer til høvdingstoler og hvilestoler, til senger og sovesofaer.

Før vi gikk til veterinæren rakk vi også innom Zoobua for å kjøpe nytt teppe til meg. Det er et stort og ganske tjukt teppe jeg virkelig kan slange meg på, og der det er liten plass kan det legges dobbelt så jeg kan krølle meg sammen og få litt ekstra beskyttelse mot harde golv. Nanden er møkk lei av sånne filler som må vaskes på tretti grader og er så tynne at ho kan kjenne sine ekstremt kortklipte negler gjennom teppet når ho klemmer på det. Når ho bruker salteppetesten på hundetepper er det strengt tatt lite som holder mål, så det er ikke lett å tilfredsstille krava til denne dama nei. Kvalitet koster, men nå får jeg i alle fall polstring som er beregna på litt store vofser. Så jeg vil nok ikke lide noen nød når jeg nå skal fortsette min karriere som studinnehund.

Når man snakker om gode liggeunderlag... Kanskje det er på tide å bysse lalle nå.

Nattakos fra Ariell, prinsessen på erten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar