Hipp hurra!

Jeg har bursdag i dag. Ikke akkurat noen heidundrende feiring av mine åtte år her nei. Dagen flyter nokså sstille og rolig forbi, fordi nanden er i ulaget og jeg ikke får spise noe utenom diettfôret. Vi skal prøve å få til litt mer liv og røre til helga, men nanden sier det ikke er så latt for alle er så travle for tida.

Jeg har gjort dagens gode gjerning som varmeflaske for nanden og det er veldig godt å få lov til å bruke ho som liggeunderlag. Vi hunder trenger jo også litt fysisk nærhet og kroppskontakt. Når det blir for varmt flytter jeg meg bare til et kjøligere sted.

Jeg har i alle fall fått godvær på dagen min og nanden sier at min jobb som varmeflaske har gjort henne litt mer virkelysten, så jeg skal få en god tur ut etter at vi begge har spist middag. Nanden skal ha kokt laks fra Fjordland. Ikke ofte ho spiser sånn mat, men fordi formen er så laber blir det det i dag. For min del er skjer det ikke noe spennende i matveien, så jeg får nok mine oppbløtte småkjeks som vanlig.

Jeg får vel også nevne at jeg har fått underlag til vann -og matskålene i bursdagsgave, så nå blir det ikke så mye gris på golvet etter drikking og spising. Fikk også en søt liten pote som henger i halsbåndet mitt. Så sier nanden at jeg trenger nytt teppe, og det skal visst kjøpes inn når vi skal på veterinærutflukt. Bruker stadig skinnfilla mi når jeg reiser med buss og tog, men trenger noe skikkelig å ligge på når jeg skal sove meg gjennom endeløse timer med forelesninger. Jeg er jo ei lita urokråke innimellom, så madrasser er uaktuelt der hvor jeg må være stille, fordi de lager for mye lyd når jeg beveger meg. Det er synd for jeg er blitt veldig glad i gaupamadrassen min og deler gleden med nanden fordi den er grei å ta med som reiseseng og lett å holde rein.

I går kom vi hjem fra vår tredagers utflukt og mitt tobeinte vesen er storfornøyd med at jeg fungerer så godt på ukjente steder. Det er kjempespennende å jobbe på steder hvor vi ikke har vært før, og kjempemoro når jeg kan overbevise en tvilende nand om at jeg veit hvor vi skal. Nanden er en usedvanlig treig trappegjenger for tida, så jeg finner heller sånne ramper og gangveier bergna for rullestoler og barnevogner hvis noe slikt er innenfor synsvidde.

Da skal nanden spise fiskemiddagen sin (jeg har nemlig nettopp fått middag) og så skal vi gå en fin bursdagstur i kveldssola.

Bursdagskos fra Ariell