I går striregna det. I dag har vi heldigvis fått bedre utevær, men her er det ikke åpen dør i godværet fordi jeg er i ferd med å konvertere fullstendig til hest. Nanden er ikke spesielt begeistra for min ekstreme beitelyst. Dermed får jeg bare gå ut når ho er med.
-Sukk.... Hvorfor må det være sånn?
Jeg er heldigvis ikke fullt så sårbeint lengre, har lagt på meg litt mer og flasser og klør litt mindre. Noen mener at jeg fortsatt er en betydelig smalere utgave av meg sjøl, men nanden mener det begynner å hjelpe på nå. Ho er glad ho slipper å knipe inn på materasjonene i alle fall.
Til uka skal vi en tur til veterinæren for ny kontroll og blodprøver. Nanden liker ikke at det nokså jevnlig renner puss av venstre øye. Det er riktignok minimale mengder, men ho kan jo ikke la være å bekymre seg. Høyreøyet er det lenge sida det har rent noe fra nå heldigivs.
Forrigedagen hadde vi tobeint besøk. Det var stas å ha tantebarnet til nanden på besøk og jeg fikk løpt av meg litt overskudd. De lagde vafler, men jeg fikk jo som vanlig ikke noe. Nanden har ikke for vane å servere sære middager, men denne dagen endte de opp med pølse i vaffel, noe som så ut til å falle i smak, så lompepakka blei visst overflødig.
Ellers er det noen rolige dager nå før neste utflukt. Den er til ære for meg sier nanden.
- Hmmm. Hva kan nå det være da?
Nanden er litt oppgitt over meg og tannpussnykkene mine. Som tidligere nevnt har jeg absolutt ikke noe imot det. Jeg blir bare så fryktelig ivrig og må tygge og spise på denne skrubberedskapen. Ro og fred, korte økter og en stor tube tålmodighet er rett og slett ikke nok til å dempe tyggebehovet mitt. Nå vurderer ho visst å gi meg en sånn tannbørste til tobeinte som likner en dobørste til fri benyttelse.
- Hah! Ho har endelig innsett at jeg greier meg fint uten hennes hjelp til tannpussen :)
Nå er det atter en gang fôringstid for sultne lille meg. Nanden begynner å få problemer med å holde styr på hvor mange ganger om dagen jeg egentlig får mat, sjøl om vi prøver å overholde faste spisetider. Nå legges hele dagsrasjonen av om morningen sammen med dagens medisiner så ho kan være trygg på at jeg får i meg det jeg skal ha.
På tide å kreve middagen servert!
Lystig søndagshilsen fra Areill
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar