Vi har fått svar på blodprøvene og leververdiene er normale. På grunn av litt lav proteinverdier skal jeg fortsette på de gule turboknottene en stund til. Det er da mat det også, så det gjør men ingen ting. Dessuten sier nanden at det skal bli vanskelig å finne noe annet fôr som jeg vil fungere såpass godt på.
Vi er kommet hjem fra noen dager i Hurdal. Jeg fikk være med på det meste, bortsett fra når de tobeinte skulle spise selvsagt, og programmet var faktisk ganske hundevennlig for en gangs skyld. Før dagens virkelige stosliting tok til var det lagt opp til morgentrim og kursansvarlige hadde holdt seg såpass innne med værgudene at vi fikk noen fine spasserturer.
Før det blei for mye trafikk i koridorene på tirsdag fikk jeg prøve sko. Vi labba rundt i de lange gangene for å finne ut om fottøyet var noe tess. Nanden var nok langt mer overbevist enn meg, men sier det finnes gode muligheter for at også jeg vil befinne meg vel med slike på beina. Sokkene vi har liker jo ingen av oss, men dette var visst noe helt annet.
Jeg gjorde hva jeg kunne for å holde en hundeløs førerhundbruker med hundslig selskap. Det seledyret som forhåpentligvis snart får henne som bruker er en stor heldighund.
Nei, nå må nanden få tilbake datamaskina, for ho skal skrive oppgave. Og jeg vil ut og lufte pelsen i vindværet.
Forblåst præriehilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar