De siste dagene har det vært litt bløtt det som kommer ut der bak. Nanden sier det bare er min egen skyld denne gangen og belønner meg med ZooLac. Det tok ikke lang tid før det begynte å hjelpe.
I dag er det vått der ute. Vi har jo hatt noen fine dager nå, så hva annet kunne en forvente. Gode tider strekker seg ikke inn i evigheten, sies det.
Ellers ser det ut til at nanden er i pakkemodus. Det fylles ikke fôr i brødposer uten grunn. Til vanlig bløting bruker vi tett boks som får stå i kjøleskapet, men nå posjoneres tørre turbokjeks i poser for flere dager faktisk. Hva skal skje nå da?
Nanden er i harnisk over upålitelige leveranser som gjør det vanskelig å planlegge min videre matvei. Ho mener det fort kan bli dyrt å handle inn småsaker til store, lille meg. 250 ml olje holder liksom ikke i månedesvis, og det er bare begynnelsen på ei lei historie.
Da har søndagsfreden inntil videre lagt sin hånd over prærien og nanden skal skrive oppgave. Så skal jeg finne et passende tidspukt for å lage skikkelig baluba, så alle tanker om ei rolig helg løper sin vei. Til tross for at jeg har fått både dopauser, frokost og mer frisk luftetur, er jeg i det rastløse hjørnet.
Jeg får prøve og ta det med ro en liten stund, men lover ikke at det holder særlig lenge.
Rastløs søndagshilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar