Bedre, men ikke bra

Nanden har fått en bekreftelse på sine antakelser om at mine stakkars ører fortsatt ikke har det helt bra. Riktig nok er de blitt mye bedre, men veterinæren fant noe seig guffe inni øregangene som ikke så lett lar seg løse opp med ørerens.

Jeg har fått barbert en liten flekk på høyrelabben igjen, for de ville stikke meg igjen. Da den blodtørstige veterinæren hadde fått sitt, og vekta såvidt hadde fått registrert hvor mye jeg veier, betalte nanden for herligheta og ny ørerens, mens jeg fikk roe meg ned litt igjen. Mitt tobeinte vesen krevde deretter en tur innom apoteket for å sikra seg medisiner til eget bruk, før vi provianterte bittelitt på Meny og satte oss tille og rolig for å vente i to timer på buss opp igjen. Været var en nytelse, så de timene var egentlig ikke så aller verst syntes jeg. Da var det verre med nanden som ville hjem til oppgaveskriving og annet stell.

I dag har jeg blitt frigjort for en hel del pels. Jeg børstes hver dag, men en dag i uka er satt av til en skikkelig pelsopprusk. Akkurat nå er det mye pels som sier takk for seg, så nanden kan børste og børste uten at det ser ut til å ha noen ende. Resultatet av dagens vesenstell ble en bøtte hund som nå står og lufter pelsen sin.

Nanden er aktiv med målebåndet for tida. Ho sier det er for å forberede meg på vinteren. Litt lite med bare ett målebånd å kle seg med da, men det skal visst resultere i noe mer dekkende etter hvert.

Til tross for at det er lørdag blir det nok lite lørdagsgodt på meg i dag også. Slik har det vært i flere måneder nå. Får nok heller kreve middagsservering. Veit at turbokjeksene har stått og godgjort seg en stund. Nå får de pent være ferdige med sine forberedelser, for de skal få gjøre magen min godt, her og nu!

Middagshilsen fra Ariell