Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 5. oktober 2009

Bokhenting blei bokventing

Har vært på bytur og enda en bytur. Alt på samme dag. Har blitt nok bussing og toging og venting. Nanden skulle hente bøker, men de måtte produseres først.

Ørene mine er friskemeldt, men har fått sin egen nedtrappingsplan når det gjelder medisinering, så jeg skal fortsatt få øredrøper en gang om dagen i ei uke til. Etter det er det bare å fortsette jevnlig rens med denne sure ørerensen som vi er blitt så glad i. Det er i alle fall ikke så fryktelig mye klin med den, og den gjør da jobben sin. I denne omgang har ørevoksen vært så seig at den ikke har latt seg løse opp med oljebasert rens engang. Dermed måtte veterinæren grave ut litt grums i dag også, men var ellers storfornøyd med behandlingsresultatet.

For en gangs skyld er jeg litt sliten. Nanden måtte faktisk jobbe litt for å få liv i meg da vi skulle av bussen. Lennsmannssøvn er jo mitt varemerke, men denne gangen sov jeg virkelig godt.

Nanden sier at litt jobbing med gruppeoppgave, henting av klær til meg og barnepass står på planen når nattemørket slipper taket, men nå er det på høy tid med dagens siste rasjon av oppbløtte småkjeks. Da er det bare å sette igang præriehylet, så jeg kan få noe fortgang i serveringa.

Sulten og sliten hilsen fra den bereiste prærieulven Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar