Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 25. oktober 2009

Jippi! Mer snø!

Det har kommet snø igjen. Det er mildt så den er veldig våt, men den er der. Til min store glede. Nanden gleder seg mest over at klokka er stilt en time tilbake, så nå har ho fått tilbake den timen ho krauna over å bli snytt for i vår :)

Pelsen er vokst skikkelig ut etter sommerens lange, leie leverhistorie og begynner så smått å bli litt jevnere igjen. Jeg røyter og flasser fortsatt en del, og nanden strever med å holde det under noenlunde kontroll. Ho mener jeg egentlig burde vaskes for å få ut alt grumset av pelsen, men sier det bare bidrar til mer flass, så om noen dager ville det vært like ille igjen. Seienest i går fikk jeg en pelsrens med tørrsjampo, og så børstes jeg jo daglig med gummikarde og en børste med mjuk tagelbust sånn at ikke huden skal bli enda mer irritert. Sprayen vi bruker har også bidratt til at jeg flasser mindre og den lille, svarte krukka med noe slags bivoksbasert klin gir faktisk de tørre hårspisssene mine beskyttelse mot slitasje.

Blir det kuldegrader og skikkelig med puddersnø kan jeg også bidra litt til å holde meg rein ved å rulle meg. Mer effektvi pelsreingjøring skal en i følge min nand leite lenge etter. Enkelt og skånsomt uten sjampo, og sist, men ikke minst en nytelse, så jeg kan gjøre det helt frivillig.

På tide med en tur ut i det hvite.

Frydefull hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar