Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 21. oktober 2009

Hallo, er det mulig?

Etter en hastetur nå ganske nylig kom nanden springende inn igjen. Ho hadde satt maten min i bløt, men den var ikke i hennes tanker da ho beina ut av huset. Matskåla sto for sikkerhets skyld på kjøkkenbordet. Jeg satt fint golvet for å passe skikkelig på den til ho endelig kom tilbake. Maten blei sattt ned til meg før nanden strena videre inn på arbeidsrommet, men noe versågod fikk jeg ikke. I et helt kvarter satt jeg og venta på versågod. Endelig kom ho tilbake. Da ho oppdaga meg kom det bare en liten latter og et. "Jøss sitter du her til pynt?"
Hva annet skulle jeg gjøre da? Spise litt kanskje? Det hadde nok ikke falt i god jord, men nanden er stadig imponert over at lille matvraket meg, som mer enn gjerne går på jakt etter noe svelgbart, sitter og venter så tålmodig på et lite "versågod".

Nå er jeg mest rastløs fordi nanden stressa rundt sånn for en stund sida. Skjønte at det skjedde noe, for ho greide til og med å legge igjen mobilen da ho nærmest stupte ut av huset. Nei, får se til at det skjer noe mer til nytte og glede for meg også, men nanden mener jeg må la maten synke litt først.

Rastløs lillelørdagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)