Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 10. oktober 2009

Psst...

Sniker meg innom for å avlegge dagens lille poteavtrykk. Eller var det potetavtrykk? Hvis ikke noe uforutsett skulle skje de nærmeste timene, er dagen gort oppsummert nokså grå og kjedelig. Nanden har uttalte talevansker og prøver alt ho kan for å gjøre seg forstått på andre vis. Som den kløpper jeg er i tegnspråk og kroppspråk for øvrig greier vi oss helt fint. Flekker nanden tenner er ho misfornøyd, klapper ho seg på låret har jeg bare å innfinne meg på røde rappen. Peker ho mot døra betyr det "ut", men når ho strekker begge hender mot taket er jeg ikke helt sikker på hva det betyr og blir bare spinnvill.

Vel, kommunikasjonen er nok litt mer nyansert enn som så, nanden har alltid vært en flittig misbruker av dobbeltkommandoer, deriblant, håndtegn, tripping og vrikking på rompa.

Jeg bedriver sengedemonstrasjon for tida. Trasker rundt, runde på runde for å få nanden til å forstå at en Bia med ekstra polstring ikke er noen liggeplass for en ekte labrador. Har jo den lille gaupamadrassen på soverommet og bruker den en del, men der får jeg ikke så mye oversikt. Nanden har lenge vurdert utskriftning av senga i stua, men kvier seg for å anskaffe ny biabed som jeg tråkker sønder og sammen på noen få måneder. Nå veit ho jo alt om min forkjærlighet for saccosekker og har visst begynt å snuse på noe slikt igjen. Problemet er at den er litt kostbar og jeg for tida er nokså dyr i drift, så her må vi visst ta en ting av gangen. Sikring av en forsvarlig utetilværelse prioriteres akkurat nå. Her om dagen gjorde nanden også en annen oppdagelse. Førstehjelpsveska mi trenger nemlig en skikkelig oppdatering og slikt tør man da ikke vente for lenge med. Plutselig kan det jo skje meg noe. Så da blir det enda flere utgifter. Nandens drømmer om ny vaskemaskin og en passende godstol blir dermed stadig fjernere fra å kunne realiseres. Godt det ikke er min jobb å holde styr på pengebingen :) Det hadde det nok blitt mye snadder av.

På tide å krype fram for en omgang ørerens. Aner at min tobeinte har slike bedritne planer akkurat nå, så jeg kan like gjerne få det overstått. Alltid godt med reine ører for de er ikke sånne ekle plageånder som stadig trenger kløs og ristes på plass. Nanden begynner å lure litt på om det var litt tidlig med nedtrapping av øredråper. Til mandagen er ei hel uke sida siste veterinærbesøk og vi skal egentlig kutte dråpene og bare rense regelmessig, men ho liker ikke den tanken noe særlig, og truer med ny bytur allerede til uka. Aldri fred å få jo!

Helgehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar