Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 9. oktober 2009

Hjelp, Nanden sulter meg!

Jeg gjorde noe usannsynlig dumt i dag morges. Jeg er jo en labrador, en nokså kjapp en sådann, og matlysten har det aldri vært noe i veien med. Nanden vokter meg som en hauk for tida, og i dag ferska ho meg altså i å innta et aldri så lite mellommåltid. Dermed har all utposjonering av knotteri vært utsatt på ubestemt tid. Endelig ser det ut til at nanden tar til vett. Ho skylder på at magen min sannsynligvis har hatt nok å jobbe med, og at den muligens kunne få behov for å kvitte seg med noe også. Slike toabeinte skal alltid bortforklare sine onde hensikter, så det øret er jeg ikke villig til å høre på . Jeg er sulten for søren, og det er det eneste som teller.

Nanden er rusten i stemmen i dag og sier ho er i ferd med å få sånn tunge som meg, en sånn en som ikke får nok plass inni munnen. Lurer på om ho da kan sleike seg på nesa, men ho sier at den tunga er så vond at det ikke er aktuelt. Dessuten blir den visst ikke lengre, det kjennes bare altfor stor. Stakkars nand. Peser gjør ho også. Kan knapt reise seg uten å hive etter pusten. Jeg måtte nærmest dra ho til bussen for å få gjort helgehandelen og har nå prestert å slite henne fullstendig ut.

Åh. Trur endelig det er noe knotteri på vei, så da får jeg stikke og spise.

Hilsen Ariell som er sulten som en ekte prærieulv

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)