Hvem har sagt man ikke kan stå opp før nærmere kirketid på en søndag? I alle fall ikke jeg. Nanden pleier ikke ha noe å utsette på mitt behov for å sjekke livet der ute sånn i grålysninga, men i dag var ho definitivt helt i svime. Trur ikke ho husker at vi har vært ute en gang. Jo, forresten. Hvis noen sier "møøø!" så kan det nok hende ho kan minnes at ho såvidt var utomhus på morrasida, for det var helt klart liv og lete hos kuene bori høgget her.
Jeg har fått det for meg at det er en fin ting å leite opp godbitballer. Hender nanden drister seg til å putte i et par godbiter også :) Det er snadder altså.
Ellers er det helgefred her på prærien. Forkjølelsen har etterlatt sine spor på en tobeint skrott, og de tar det visst sin tid å viske ut. Jeg nyter livet i min nye saccoseng, og nanden sovner altfor ofte på sofaen. Ute begynner bakken å bli hard, noe vi misliker sterkt.
Nei, på tide med frokost og en kopp te. Vel, sistnevnte får jeg vel styre unna. Er redd teen ikke er av det hundevennlige slaget, men jeg tar gjerne en skål løvetannte om noe sånt er å oppdrive. Heller tvilsomt, for nanden viste lite interesse for å sanke slike fantastiske urter, enda ho har fullt opp av både løvetann, nesler og ryllik i den viltvoksende urtehagen rett utom stuedøra. Borti jordekanten finnes det noe nypekratt også, og bringebær skal også være å oppdrive. Konklusjonen min blir vel at vi labradorer er mye flinkere til å høste av naturens gaver enn de tobeinte.
Nå skal jeg gå og vise sjefa at frokosten min er ferdig med å svelle. Ho er stadig like imponert over hvor mye vann slike småkjeks kan trekke til seg. Ser ut som det er en elefant som skal fôres, derfor blir det så mange måltider. Tør ikke trøkke i meg så mye av gangen, sier ho. Da går jeg bare rundt og buldrer i begge ender. Dessuten er det ikke bra for helsa med for mye av gangen. Lite, men ofte gjelder visst for oss firbeinte også, i følge de som bedriver tida si med å finne ut av slikt. Dessuten skal det visst helst også være litt mindre mengder og litt mer næringsrikt enn hva slike matvrak som meg ville foretrekke men nanden sier at man ikke nødvendigvis blir mer mett og fornøyd av unødvendig fyllmasse, og der lar vi frokostdiskusjonen ligge.
Frokosthilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar