Fyre med ved

Nanden har innsett at sommeren definitivt er over og at ekstra oppvarming er en nødvendighet, så nå fyres det med ved. Det er fint på flere måter. Jeg får være med å hente inn veden, bare jeg passer på å ikke spise den opp før vi kommer inn. Det er også deilig å ligge foran vedovnen, og nanden har lagt den lille biamadressen på kjøkkegolvet så jeg kan ligge godt når jeg først velger å ligge der i varmen.

Ute virvler snøen rundt i vindkastene, men ruskeværet forhindrer meg ikke i å foreta litt utomhuslig egenpleie. Det er så deilig å rulle seg i nysnøen. Matnyttig er den også, men der utfordres nanden litt, for jeg trenger flere tisseturer når jeg spiser snø, og det er visst litt uvant. De ekstra lufteturene gir meg samtiidig noen flere muligheter til å la beina få sprelle av seg den verste uroen. Kjempestas å springe på det snødekte jordet, og siden nysnøen også er ganske snill med de ømfintlige labbene mine, er det en skånsom form for trim, så det gjør ikke noe om jeg går barbeint. Litt ekstra smøring når vi kommer inn forhindrer at totillene blir veldig tørre.

I dag har jeg fått ukas fotpleie som i tillegg til den daglige labbesmøringa innebærer potebad, klostell, litt ekstra labbemassasje, og for anledningen en liten stuss på hårtustene mellom tåfisene. Så har jeg fått en ny omgang med tørrsjampoen, med tilhørende grundig pelsstell. Nanden er fornøyd med at jeg ikke slipper så mye hår, men jeg flasser fortsatt en del så ho vurderer å bruke en stellespray som gir litt mer fuktighet.

På tide å forberede middagen tenker jeg.

Forblåst vinterhilsen fra Ariell