Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 5. november 2009

Tryggest å bli i senga


Senga er det tryggeste stedet i dag for ute er det livsfarlig glatt under nysnøen. Likevel har vi vært alt annet enn sengeliggende, sjøl om nanden er redd for at ho brått kan bli det i disse svinaktig influente tider. Uhell på glatta er også en betydelig risikofaktor, men en kan ikke bure seg inne når en har flere firbeinte som skal ha tilfredsstilt sine grunnleggende behov og helst litt til.


Jeg liker å base i snøen og bryr meg egentlig ikke så mye om understellsdekkenet når jeg bare har fått det på. Men sjølve påkledninga er noe stort tull, og alle lo av meg da vi skulle gå etter å ha vært på en lengre visit hos nandens foreldre. Da nanden tok fram dekkenet gikk jeg nemlig like godt i dekning i stua. Det var sjølsagt til liten nytte, for ho kom etter og kledde på meg. Som sagt er det helt greit når jeg først har fått stasen på, og min tobeinte vingle er veldig fornøyd med at jeg jobber så bra med kombinasjonen av Katadin-dekkenet og min nye sele.


Nei, nå får jeg fjerne labbene fra tastaturet for nanden skal skrive oppgave. På tide med kveldsmat forresten.


Vinterlig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)