Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 9. november 2009

Ingen hindring

I går blei jeg avslørt i forsøk på å endevende en søppelsekk. Hvem hadde vel forestilt seg at jeg ville finne på å kaste meg over et høydehinder bestående av noe flatpakka inventar som sto i veien? Ikke var småesker heller, så jeg imponerte virkelig, men blei ikke videre populær etter den bragden. Fangsten blei det nå også så som så med.

Ellers prøver jeg så godt jeg kan å forhindre at nanden må ta i bruk de semre svømmeferdighetene sine. Veien vår er mildt sagt fuktig for tida, og da vi skulle traske hjemover i går kveld fant jeg like godt et scooterspor som var litt mer farbart. Saken var bare den at dette sporet ikke førte til noe vettugt oppholdssted, så etterhvert måtte jeg lose nanden min tilbake til veien. Da var vi heldigvis kommet forbi den verste strekka. Turgåere som har observert sporene etter oss er visst imponerte over mine kloke veivalg. Til tross for at nanden nokså uunngåelig blei klissblaut på beina av snøslapset, slapp ho i alle fall å bli våt til livet, noe ho også viste sin takknemlighet over, ved å rose meg opp i skyene.

På tide å synge lunsjsangen. En stakkars sliter må da ha mat.

Småvåt og småsulten hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)