Fra øre til røre

Nanden er ikke helt fornøyd med de fysisk tilgjengelige deler av høreredskapen min. Spesielt venstre øre har ho stilt seg tvilende til. Etter en tur til veterinæren blir historien med hyppig ørerens nå forlenga på ubestemt tid. Men hvorfor i all verden måtte jeg sultes før en øresjekk? Mens veterinæren undersøkte hvordan det ellers står til med kroppen min fikk nanden også gitt uttrykk for noen flere diffuse bekymringer, men var samtidig ganske tydelig på at det bare er småplukk og at ho lett blir bekymra for meg etter sommerens lange leverhistorie som ingen aner hvor begynte. Før vi skulle gå blei jeg også veid, og resultatet medførte at jeg måtte returnere til behandlingsrommet for å avlevere litt blod. Så da er det bare å vente på svar og håpe at jeg ikke stryker på blodprøva. Nanden har også sikra meg mat for de nærmeste ukene, så nå har vi fått i hus fjorten nye kilo gule småkjeks som også gjorde sitt til at ho la igjen en pen pengesum hos veterinæren.

Vi har også fått ubuden gjest igjen, og som sin forgjenger har kreket tatt gamlestua i besittelse. Nanden funderer på hvordan vi trygt og sikkert skal bli kvitt inntrengeren som ødelegger og lorter til der inne. Gift er uaktuelt av hensyn til min helse, og dessuten liker ho ikke tanken på å finne døde mus hvor som helst. Musefelle har ho lei erfaring med, men de som kan slikt sier at de tunge, gammeldagse fellene gjør jobben effektivt, uten at en finner mus og felle på helt andre steder enn fella blei utplassert

Det har vært kaldt det siste døgnet. Dermed er føret blitt hardt og en skikkelig utfordring for de pysete labbene mine. Nanden ber en innstendig bønn om at jeg nå må greie å avfinne meg med skoene, men det er neimen ikke enkelt kan jeg fortelle. Det bør i alle fall de som en eller annen gang har opplevd å miste bakkekontakten vite. I byen var det heldigvis bart og fint, og vi har endelig testa vårt nye vidunder av en sele på skikkelig bytur. Nanden er veldig fornøyd både med den og med min innsats, og sier jeg er rå på byvandring såvel som kjøpesentertrasking. Jeg greide til og med å ignorere en liten gneldrepels som sto rett ved døra jeg skulle finne. Bjefferten var bare en liten snutebredde unna, og jeg kunne jo ikke gå noe annet sted, for da hadde vi ikke kommet gjennom døra.

På tide å gjøre krav på en porsjon vasne småkjeks til kvelds. Får synge den vakre kveldskjekssangen min om nanden nekter å lystre.

Kveldshilsen fra Ariell som har fått innovermage og stadig er sulten som en ekte prærieulv