Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 26. november 2009

Stille før stormen

Her leses og tenkes, leses litt til og tenkes en hel del. Nanden ser fram til å bli ferdig med eksamen, men stadig føler at eksamensforberedelser er noe herk som en aldri blir fornøyd med.
Jeg tar livet litt med ro. Det er ikke noe særlig godt føre for store sprell, så da får man heller aktivisere seg inne, men min tobeinte er ikke lettest å aktivisere. Frossen Kong er mye brukt tidsfordriv nå. Det er virkelig kinkig å få det frosne fôret ut av Kongen. En blir sliten av det også.

I går hadde vi besøk av vår tobeinte reserveledsager. Lenge sida sist ho var her, så det satte jeg veldig stor pris på. Nanden syntes tydeligvis også det var fint. De grubler på om de kan få til en felles bytur før jul. Det er liksom blitt en fast del av deres adventstradisjoner.

Den nye selen skal ha smøreferie i helga. Holder det seg tørt og mildt kan vi til nød bruke vinglesele for den smetter såvidt på sammen med det tynne Katadindekkenet. Nanden må ut for å dekke behovene til en sulten gamp, så ho kan ikke bure seg inne. Neste helg er det planlagt full skrubb av badet. Planen innebærer imidlertid at jeg skal gnikkes rein først. Skrekk og gru.

Da er det natta på prærien, så nå skal to -og firbeinte knyte beinhaugen.

Søvnig nattakos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar