Nanden har vært litt vel lenge i tenkeboksen nå, men jeg får bare krysse labber for at det går over snart og at ikke noe har låst seg fullstendig der oppe. Nanden burde være i lesemodus, men det er nok ikke studiene som opptar tankene hennes, for de ser ut til å flakse rundt som ville fjærkre. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å stå rett opp og ned med matskåla mi i hånda i ti minutter før den kan settes ned. Jeg sto faktisk i fare for å få maten servert sammen med en kraftig hjernerystelse, noe som nok ville passe nanden veldig dårlig. Begynner å bli risikabelt å være nandehund, så jeg får nok passe bedre på og se opp for flygende tallerkner og farer farer i høyden.
I dag har jeg fått en ekstra runde labbestell, og noe som skulle likne på pelsstell. Ser ut som det er tid for en ny gjennomgang av stelleredskapen. Nanden bare sukker og sier det ikke er mer enn noen måneder sida siste innkjøp, men når det er blitt glissent mellom tinnene og busta har filtra seg godt sammen er det ikke veldig mange måter å løse problemet på. Det gror jo ikke ut igjen.
Ulla vokser da sakte, men sikkert, og på overflata ser det ofte ikke så verst ut når den er nystrigla og har fått en omgang stellespray. Graver en litt i herligheta er det ikke akkurat kvalitetsull under dekkhåra og nanden kan ikke forstå annet enn at underulla vokser ut ferdig tova. Ho tør nesten ikke ta i meg i frykt for at jeg skal støve bort, så tørr er jeg. Vinterværet gjør ikke saken noe bedre, så nå må vi over på en mer fuktighetsgivende stellespray til daglig bruk.
På tide med litt skjønnhetssøvn. Det hjelper jo for det meste hos de tobeinte, så jeg satser på at det samme gjelder for vrengte polvotter på fire labber.
Nattakos fra Ariell
Bilde: Sommerminne fra et firbeint besøk. Dachs og labrador i grønn forening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar