Lite, men godt

Nanden gjør noen spede forsøk på å tilfredsstille meg i matveien. Ho utfører ikke den jobben særlig overbevisende, men jeg får i det minste "litt" mat. Allerede i dag har jeg fått to små måltider, og har nok noen flere i vente. Magen skriker ikke lenger etter noe å jobbe med, så det hjelper på. Likevel er jeg da stadig sulten. noe nanden sier at man ikke kan ta hensyn til, for da ville magen blitt så stor at beina ikke når ned til bakken. Ho mener det ville være kjipt å måtte rulle av gårde, og spesielt upraktisk i sele. Ho ser for seg å måtte dytte meg opp brattbakkene og bære meg i trappene. Nedoverbakke går det jo alltids :)

Ellers har vi, etter en litt kaldere natt, fått tilbake labbevennlig temperatur, og skal nyte deler av ettermiddagen ute. Nanden har visst noen bøker å hente, så da er det bare å traske i vei. Det er virkelig befriende å få røre litt på seg etter altfor lang tid i hi.

Vann på kjøkkenet er praktisk, og nå har det tina. Det er tid for oppvask! Synes godt jeg kunne få lov til å ta forvasken, men nei da. Der får jeg visst ikke hjelpe til, enda jeg så gjerne vil.

På tide å vekke nanden, så vi kan komme oss ut igjen. Vil gjerne nyte alt som nytes kan av uteliv nå, men har en nand som stadig grubler på neste utflukt. Det er slutt på freden nå, så til uka braker det løs igjen.

Onsdagsklem fra Ariell