Nanden er i ekstase

Her er det høytflygende tendenser akkurat nå, og hele saken dreier seg jo som vanlig om meg. Jeg var jo på alle måter ganske dyr for henne i fjor. Den kompliserte historien har helt klart satt sine spor, og det meste av penger som ikke har gått til helt nødvendige husholdsutgifter har tilfalt mine økende krav. Med tynn og vanskelig pels og et fôrforbruk som mer kan sammenliknes med hestehold, er jeg ikke spesielt billig i drift, men nå får nanden tilbakebetalt veterinærutgiftene i forbindelse med sommerens leie leverhistorie, som var et pengesluk av dimensjoner. Ikke rart nanden smiler litt ekstra bredt nå. Det har definitivt vært et tungt stykke vei å brøyte, men klagerundene har jo tross alt kastet noe godt av seg. NAV har til og med gitt henne skryt for klagen sin, og nanden hadde vanskelig for å tru sine egne ører. Da NAV ville ha fire måneder på seg til å behandle klagen, etter først å ha brukt to måneder på å gi et avslag på søknaden uten å ha gått grundig nok inn i sakspapirene, mente nanden at dette bare var seigpining, og at de like gjerne kunne skrevet ut nytt avslag heller enn informasjon om saksbehandlingstid. Så feil kan man altså ta. Stikk i strid med tradisjonell NAV-ånd greier Nye Avslag -og Venteetaten å imponere en særdeles kritisk og mistenksom nand i positiv retning. En virkelig stor bragd.

Men så tilbake til meg, for det er tross alt meg det gjelder her. Det er på tide at jeg legger inn en alvorlig klage, for nå krever jeg noe spiserier her, ellers dør jeg. Seriøst. Noen som kan kontakte mattilsynet for meg. Enten får de komme med mat til meg, ellers får de snakke nanden til fornuft. Å sulte en stakkars labrador på denne måten er reint dyreplageri. Har ikke fått mat sida frokosten i går, og nanden er stadig litt avventende. I går kveld var ho på tur til å mumle noe om doktor dyr, men jeg prøvde å roe harkinga litt i håp om at det skal overbevise henne til en liten matbit etterhvert. Ho vil være sikker på at det ikke er noe snusk i systemet før jeg får noe spiselig.

Det er blitt litt mildere også. Hele 20 minus faktisk, og med god påkledning fikk jeg være med å hente posten. Det har jo ikke vært rom for noe uteliv siste uka, og jeg har ikke vært skodd på ukevis nå fordi vi hadde en særdeles fin og labbevennlig desembermåned. Derfor var nanden spent på hvordan jeg ville takle det etter så lang tids fravær. Jeg var nok litt breibeint i starten, men det gikk seg fort til, og jeg hadde med en storfornøyd nand på ett kvarters tur i kulda. Nanden var småkald og dessuten rød og sår på nesa etterpå. Ho burde lære å kle seg sjøl litt også. Jeg gikk jo inntulla i flere lag, men nytter ikke å være veldig lenge ute. Da går det ut over høreinnretningen og logreredskapen.

Nei. På tide å klage seg til en aldri så liten lunsj. Nanden må forresten få igjen datamaskina for ho skal sette opp oversikt over resten av utgiftene ho ikke allerede har oversikt over.

Formiddagshilsen fra Ariell som er sulten, men også litt fornøyd fordi nanden er veldig fonrøyd