Nandehundenes blogg: Hode, skulder, kne og tå

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

mandag 11. januar 2010

Hode, skulder, kne og tå

Jada. Jeg henger fortsatt sammen. Har fått stussa håret mellom totillene, og på haletippen. Klørne kan ikke bli kortere og de harde, tørre hudkantene på tredeputene er redusert til et minimum. Jeg bruker jo flere dager på å tørke, så noe full kroppsvask er uaktuelt nå som det er så kaldt, men jeg fikk en omgang tørrsjamponering som planlagt. Etter et langt og grundig børsteriutale så jeg ganske presentabel ut faktisk.

Dagen i dag har vært litt smålei med oppkast og avlyst kveldsmat. Nanden er bekymra og lurer på hva det her er for noe snusk. Det skjer jo en gang imellom at magen min returnere ett og annet, men det er blitt stadig sjeldnere og ingen kan minnes sist det skjedde.

Nei. Ingen vits i å sitte her og sulte. Like greit å sove seg fram til frokost og håpe nanden lar seg overbevise om at jeg har godt av en liten matbit når morningen gryr.

Skrubbsulten hilsen fra Ariell