Surrekopp!

Dagen begynte som vanlig med et absolutt nødvendig daggryhilserituale en gang før grålysninga. Dette overgår alltid nokså raskt i at nanden antar at jeg er frisk og rask og søker bekreftelse på det gjennom en grundig kroppsvisitering. Etter å ha blitt erklært hel og i god form, ha fått litt luft under øra og en kjapp øyevask, fikk jeg gå ut for å stelle meg ferdig før frokost. Pelsen blei grundig gnubba og gnidd i den kalde snøen før jeg tok en kjapp snuserunde og løp inn. Nanden kom i skade for å oppdage at jeg ikke hadde gjort det jeg egentlig skulle ut for å gjøre, så jeg blei sendt ut igjen med klar beskjed om å kvitte meg med møkka.
Til frokost fikk jeg som vanlig mine oppbløtte småkjeks med grøntkrydder på. Nanden har fått for vane å strø noe pulver over frokosten min. Det skal visst væer bra for hele det kroppslige system, og spesielt for meg med min besværlige helse.

Etter at vi begge hadde unnagjort frokosten, jeg vant igjen, fikk jeg er rask luftetur til og en lang, god koseøkt og en lang god hvil før en ny kjapp luftetur. Nanden påbegynte en møysommelig økt med pelsstell, men så ringte telefonen, og ho blei sittende fast i den i flere timer. Sjølsagt kunne jeg ikke gi avkall på mitt krav om mer velvære, så jeg lurte meg opp i fanget henne. Det er toppen av godt altså! Nanden ser ikke ut til å ha så veldig dårlig samvittighet for sin utskeielse fra dagens viktige planer, og mener jeg uansett har fått en nyteverdig dag. Jeg kan jo ikke benekte det. Dessuten kommer det en dag til med god tid til mer velvære, så denne helga blir nok ikke så aller verst. Vi kan jo ikke være så mye ute i sprengkulda, så da blir det ekstra tid til innekos.

Da er det tid for kveldsmat og kveldskos.

Lørdagshilsen fra Ariell