Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 8. januar 2010

Wellness weekend


Det høres fantastisk flott ut, men det er faktisk sant. Nanden har satt av hele helga til meg og i dag er ho visst i planleggingsfasen. Når en likevel ligger inne får en nyte det som best en kan. Dessuten trenger pelsen min litt intensivbehandling etter at jeg har mishandla den med ovnsvarme. Nå er jeg seriøst så tørr at de støver av meg. Det kom jo ikke som noen bombe, og nanden har stadig prøvd å dra meg unna, både for å spare pelsen og unngå at jeg blir stekt levende, men så fort ho snur seg vekk er jeg tilbake i varmen.


Jeg begynner å bli tøff nå. I går var jeg med og henta ved i flere omganger uten å kny, og i dag tok jeg til og med et raskt og veldig forfriskende snøbad. Min tobeinte syntes det var litt vel ekstrem kroppsbehandling og var glad utskeielsen ikke varte lenge.


Nanden lo av meg da jeg kom med børsten her om dagen, men mente vi fikk finne noe bedre å stelle med. Nå har det seg sånn at gromredskapen oppbevares utilgjengelig for apporterende dyr, så jeg hadde dessverre ikke tilgang til noe bedre. Litt skikk på pelsen blei det da, og i helga skal det altså gås enda grundigere til verks. Nandens nyttårsforsett er å få til flere slike helger enn i fjor. Det lar seg kanskje gjøre når en starter såpass tidlig på året. Har kanskje ikke nevnt så mye om konseptet tidligere, men det er på en måte blitt en utvida utgave av den vanlige helgeopprusken. I starten var dette et dagsprosjekt, men er blitt mer omfattende etterhvert. For at det ikke skal bli altfor intenst fordeles nå aktiviteten over et par dager.


Nå får jeg tusle og se hva sjefa pønsker på. Ho rynka fælt på nesa over innholdet i kjøleskapet i morres, så det spørs om ho snart stikker ut på påfyllstur uten meg. Har nok skaffa seg både reserveledsager og dør-til-dørtransport på slik en hutin dag. Nandemodern holder liv i husmannstraktoren, så den går av gammal vane, sjøl i 30 blå. Stakkars gamle bil.


Frisk fredaghilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar