Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 15. januar 2010

Vinterfryd

Det er blitt litt kaldere igjen, men -16 er ikke noe å syte over. Vi har da hatt det langt verre. Det går fortsatt fint an å være ute med litt ekstra bekledning, men nanden truer med sko også nå. Det går helt greit, men jeg kan stadig styre min begeistring for dem.
Jaja. Bare jeg kan få gå ut, kan jeg finne meg i så mangt jeg. Nå skal helga og vinteren nytes i fulle drag, for til uka blir det lite prærielykke. Alltid spennende å dra på tur, men det blir veldig annerledes enn hva jeg er vant til her hjemme. Nanden gleder seg ikke veldig ser det ut til. Er nok ikke helt i go'laget etter noen særdeles tøffe vinteruker.

Nanden har begynt å planlegge kommende ukes utflukt, og lista over hva som må pakkes ned er i ferd med å ta form. Uavhengig av tid på året og hvor vil skal er det alltid noen utfordringer å ta i betraktning. Akkurat nå er det labbene mine som er det største bekymringsmomentet, så både sko og potevoks må være med i tillegg til dekken som beskytter buken. Så skal den mest utsatte pelsen beskyttes mot veisalt og griseriet fjernes etter en tur ut, og da er både minkoljespray, tørrsjampo og kleenex uunnværlige remedier.
Førstehjelpsutstyr, seng, teppe, mat/vannskål og fôr er standardutrustning på tur, og det første som pakkes ned.

Helgeklar hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar