Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 19. februar 2010

Besøk

Jeg har hatt overnattingsbesøk av Nussedachs med tobeint følge. I dag fikk jeg kose meg med en frossen Kong på soverommet, mens nanden tydeligvis hadde enda flere firbeinte på besøk. Da jeg kom ut etter et par timers strev med å få imeg fyllet fikk inspisere resten av huset, duftet det helt klart fremmede hunder, noe jeg ikke gadd hefte meg så veldig mye ved.

Nusse og jeg gikk tur med de tobeinte. Den lille, langstrakte masekroppen ville hele tida ha meg med på sprell, men jeg hadde annet å gjøre, så jeg lot meg ikke rive med. Snø er på alle måter viktig, og lukter blir det jo nok av, men da vi kom hjem til huset på prærien tok jeg initiativ til noen krappe vendinger og rundkjøringsrunder i svimlende fart.

Dagens stell er unnagjort, innkludert frisering mellom totillene. Det er ingen gjester igjen på verken to eller fire, så præriefreden har senket seg for helga. Nanden sliter fortsatt med overnatting for neste helg, og jeg er fornøyd etter dagens siste store begivenhet. Kveldsmaten.

Da tar jeg helg og vinterferie på mitt vis. Ikke mye som skiller dem fra de andre dagene, og nanden sier at slutten på vinterferieuka blir oppvarming til en travel marsmåned.

Da skal jeg bysse lalle. Sove meg opplagt til en liten formiddagsjobb. Ellers blir det nok en rolig lørdag.

Helgekos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar