Nandehundenes blogg: Mer besøk

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

mandag 22. februar 2010

Mer besøk

Nanden har hatt besøk av firbeinte igjen. I dag blei jeg litt utålmodig etter hvert, men endelig har jeg fått min tobeinte for meg sjøl igjen. Bryr meg fortsatt lite om hvem som har vært her, men har klart og tydelig fortalt nanden at jeg er umåtelig glad for å se henne igjen.
Ellers er det kaldt og klart i dag. Kveldene og nettene er beinkalde og jeg trenger full påkledning med sko og flere lag klær når jeg går ut, Vi prøver å legge turene på dagtid, men også da er det ganske kjølig.

Nanden sprengfyrer og hadde 27 grader på kjøkkenet på formiddagen. Nå har ho så smått begynt å komme i pakkemodus ser det ut til, for storsekken er slept ut av skapet. Nå skal ho visst ta et par telefoner, og så er det tid for en god tur ut. Bet blir godt å få strekt litt på seg og lufta pelsen.

Mandagsklem fra Ariell