Nettbusstreiken blei avblåst, og nanden kom med en oppgitt kommentar om at hvis ho hadde valgt å fullføre utflukten, hadde det sikkert blitt langvarig streik så vi ikke kom hjem. Nå er i alle fall ikke transport nedover dalen et problem med tanke på neste utflukt som er planlagt allerede til uka.
Aklurat nå er det nok egentlig andre utfordringer nanden er mest opptatt av. Det leses nemlig flittig til ei nær forestående prøve, og jeg forsøker å lese med så godt jeg kan. Nanden mener at det nok ligger litt høyt for meg til tross for min særdeles gode utdanning, og at jeg godt kan unne meg en skikkelig hvil i stedet. Jeg jobber jo så samvittighetsfullt ellers, så det har jeg visstnok fortjent.
Til tider har det vært veldig utfordrende å holde nanden noenlunde tørrskodd, men jeg har greid det så godt som råd er, og ho har ikke blitt stående med beina i bløt noe sted. Ho mener det er et virkelig prisverdig stykke arbeid, for veien vår har absolutt vært vårlig våt noen uker nå. Nå begynner det å hjelpe litt. Det blåser mye for tida, så det er ganske kjølig sjøl om sola står på hele dagen. Snart er det ikke mer snø på jordene heller, og jeg prøver febrilsk å utnytte de siste snøflekkene for alt de er verdt.
Ellers har nanden gjort noen flere vårlige oppdagelser. I og med at det allerede var blitt vinterføre da vi fikk ny sele, har den ikke vært testa i barmarksessongen før nå de siste ukene. Ho er imponert over resultatet og mener jeg aldri har hatt jevnere og bedre trekk enn jeg har nå. Ho har dermed all grunn til å være fornøyd, men mener forholda tilsier at jeg burde hatt flere krøplingtendenser. Mulig ho er litt redd for at jeg prøver å lure henne igjen. Jeg har ingen problemer med å sette opp farta nå som underlaget er jevnt og godt og trygt å gå på for oss begge. Ikke trenger jeg fottøy og ikke er jeg sårbeint. Kan det bli bedre da?
Nå holder sola på å legge seg for kvelden, og jeg har fått mat og luftetur. På tide å legge seg på beina til nanden så jeg kan passe på hvor ho blir av. Kanskje jeg kan smiske meg til en kos på fanget henne også, hvis ho da ikke har gravd seg helt ned i muskelspoler, senespoler, diverse sære former for beintilvekst og andre kroppslige fenomener.
Vel. Jeg får prøve, så finner jeg vel fort nok ut hva resultatet blir.
Hilsen Ariell som nå tasser inn i solnedgangen
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar