Syndig søndag

Denne søndagen har vært en av de forferdelige dagene da nanden min har hatt altfor mange andre hunder enn meg. De har riktignok ikke kommet på præriebesøk, men jeg veit ikke om jeg liker noe bedre at ho farter rundt fra hundehus til hundehus. Ho sier likevel at jeg ikke skal klage, for hvis ikke vi hadde vært på farten, så hadde ikke jeg fått kose meg sammen med min gråe venn med krussedullhale. Snodig fenomen med å rulle sammen halen over ryggen på den måten. Og som om ikke det var nok har han oppned-ører også, men han er da ganske staselig med sine merkverdige innretninger.

Nanden sier at ho har hatt en hyggelig, men krevende stund tett omslynga av en dødssøt tollergutt. Jyplingen måtte visst få klar beskjed om hvor skapet skulle stå, for det ryktes at han har for vane å være nokså pågående. En gammaldachs har visst også vært blant de heldige som har lånt min nand. Han har kommet langveis fra og har allerede finni seg dame her i fjellheimen, så der i gården var det visst ikke så mange tendenser til overfall. Men en kjekk aldrende kar var han, i følge min tobeinte sviker.

På tide å lade opp til ei utfordrende uke. Nanden er visst spent på om vi kommer helskinna gjennom den, og gudene må vite hva ho har planlagt for noe famteri nå. Svaret bør være klart neste søndag, men dette skal nok en gang være noe som i aller høyeste grad angår meg på flere plan. Da starter jeg uka med en god natts søvn, og hvis nanden ikke frivillig finner senga si, så skal jeg alltids fortelle henne at det er sengetid ved å legge meg på soverommet. Nå har jeg fått flere lag å krølle meg sammen på der inne, så det er blitt en duganes løsning for god nattesøvn.

Nattakos fra Ariell som snart skal legge nanden sin