Nå har jeg tilbrakt ettermiddagen på fanget til en tydelig nokså tenksom og litt fraværende nand. Heldigvis ikke mer fraværende enn at det var mulig å få kontakt der vi satt oppå hverandre, men hvorfor ho er så tankefull er jeg ikke sikker på om ho veit sjøl.
Jeg gjorde ei skikkelig arbeidstabbe i dag, men nanden sier det ikke var min feil. Det var ikke godt å vite at vi var på så uttrygg grunn, og jeg jobba jo ellers så konsentrert og samvittighetsfult for å unngå isete spor og islagte dammer. Det har vært såpass kaldt det siste døgnet at isen var begynt å bli tjukk og det hadde lagt seg litt snø oppå. Dessverre var ikke isen solid nok til å bære nanden min, så plutselig sto ho med begge beina godt planta nedi en søledam. Godt dama har vett til å gå i skikkelige vintersko. Ho kom seg dessuten kjapt opp av det våte, så vannet rakk ikke å trekke igjennom fottøyet. I forfjamselsen blei jeg stående igjen midt i dammen, men kom meg opp av den da min tobeinte ville videre og mente at det ikke var noen lys ide å bli stående og bløte røttene på den måten. Mismodig og med lav haleføring tassa jeg bort til henne. Det var ikke mye spor av noen stolt stifinner akkurat da. Jeg fikk en oppmuntrende liten klapp før vi gikk videre, men heretter skal jeg være enda mer forsiktig. Til trss for dagens feiltrinn mener nanden stadig at jeg gjør en hederlig innsats med å lose henne bortover pytonveien vår.
Ho sier jeg må ta til takke med vanlig knotteri til kvelds, men at ho har litt munngodt på lur til meg også. Ellers føler jeg at ho går rundt og er litt småbekymra. Bare det ikke er meg ho bekymrer seg for igjen. Nå har jeg hatt utstillingsbæsj flere dager i strekk, så nå kan det da ikke være noe å stresse med.
Jaja. På tide å strekke litt på stilkene før vi gjør oss klare for en en rolig kveldsstund med litt ekstra påskekos. Morgendagen har en middagsgjest på lur, i følge nanden. Besøk er alltid stas.
Da gjenstår deå ønske alle på to og fire, både med og uten selskap av påskeegg, en fin påskeaften :)
Stor påskekos fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar