Dyr i drift

Nanden lurer litt på om jeg har tenkt å bli en utfordring for pengebingen hennes igjen, og hvor mange veterinærbesøk vi i år skal få. Jeg er allerede godt i gang og har avlagt dyreklinikken årets tredje visitt. Statistisk sett er det ett besøk mer enn på samme tid i fjor. En time etter at vi satte våre labber hos dyrlegen var nanden 3500 kroner fattigere. Riktignok ga nærmere tusen kroner av dette spiselige resultater som jo er en del av de faste utgiftene.

Dessverre mener nanden at jeg, i NAV sine øyne, snart holder på å gå ut på dato og at det kan bli vanskelig å få refundert flere store veterinærutgifter derfra. Ho trur det neppe vil være papirarbeidet og kranglene verdt.

Jeg harker fortsatt og det som kommer ut bak varierer fra normale faste pølser, til kuruke eller sjokoladeboller i lys saus. Nanden liker det ikke, og ormekuren har heller ikke vært til hjelp, så da var det dags med en ny bytur. Samtidig ville ho ha meg undersøkt skikkelig med tanke på små ekle snyltere, sånn for sikkerhets skyld. Det er tida for det nå, og plutselig har man hatt omgang med noen som ikke veit at de har, og så var resten fort gjort. Det klør riktignok ikke, og strengt tatt har jeg vel aldri klødd så lite som nå. Av og til renner det litt av det øyet som normalt ikke flommer over, og venstre øye som alltid har gjort som det sjøl vil, er virkelig kommet i vårmodus. Det renner i strie strømmer.

Det var altså ikke småtteri vi bombarderte den stakkars dyredoktoren med i dag, og han brukte en hel time på meg. Jeg har vært utsatt for en anelse barbering til fordel for noen bestikkelser, innvollene er bestrålet og frakken undersøkt for tegn på ubudne gjester. Og for å avslutte med begynnelsen, så har også øynene mine blitt grundig inspisert, ja, og så har bestått de øvrige sjekkpunktene i en vanlig undersøkelse av kroppens tilstand.

Jeg virker jo som vanlig uforskamma frisk. Mellom øra er aktivitetsnivået høyt, noe som av og til gir seg utslag i en lite kontrollerbar kropp. Hjerte og lunger høres normalt ut, lymfeknutene er fine, og huden har aldri vært skjønnere. Til og med ører og tenner er i topp form. Hårlaget er litt slitt etter en lang hard vinter med diverse hjelpetiltak, men det får stå for nandens regning.

Det finnes så langt ingen svar på hvorfor jeg går rundt med unormal lekassje foran, diverse rusk i ventilen og mystiske utslipp bak. Inntil videre avventer vi prøvesvarene, så får tida vise hva utfallet blir. Det finnes ingen spor av ekle, kløende snyltere, så det er i alle fall en bekymring mindre. Røntgenbildene viste friske og fine lunger. men skuldrene mine begynner så smått å tynges av alderen. noe nanden visstnok ikke er spesielt overraska over. Hvorvidt det egentlig er noe forandringer i gluggene er uvisst, og om det bare er snakk om en diagnoseendring vites ikke. Nanden er spesielt i tvil om disse pigmentflekkene på hornhinnene for de er det ingen som har nevnt noe om før. På årskontrollen i januar var det heller ingen synlige endringer.

Vel. Nå har vi fått i hus proviant for noen måneders forbruk, kroppen min har gjennomgått en nokså grundig granskning og jeg er kommet vel hjem. Det er tid for øyedråper og middag, hvorav førstnevnte definitivt kunne vært utelatt, gjerne til fordel for dobbel dose av det siste.

Middagshilsen fra Ariell