Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 9. april 2010

En forblåst, men solrik dag

Det er knallvær der ute, men det blåser høy og hatter så det er ikke veldig ideelt for mine rennende øyne. For renner gjør de virkelig så det holder, og nanden har en lei følelse av at Maxitrolen ikke gjør særlig nytte for seg. Det gjenstår noen dager med drypping, så vi får vente og se.

Veterinæren ringte i dag og kunne fortelle at blodprøvene var veldig fine, og at jeg ikke trenger ta nye før om ett års tid dersom det ikke dukker opp noen skumle tendenser i mellomtida. Nanden er sjølsagt veldig glad for det, men lurer jo fortsatt på hvorfor jeg går rundt og harker og er ustabil i magen.

Ellers er det stadig veldig vått ute. Nanden er hoppende glad for at det fortsatt er mye snø på jordet slik at jeg ved egen hjelp kan kvitte meg med det verste klineriet i pelsen før vi går inn. Da blir ikke tørkejobben så stor. I dag har vi vært på helgehandel, og jeg har hatt min fulle hyre med å holde styr på en lite målretta nand og ei vandrende handlevogn som jeg stadig fant igjen på nye steder.

Nå er det altså det de tobeinte kaller helg. Hva den reint praktisk måtte innebære for min del, er nokså uklart, men den blir nok forholdsvis rolig ispedd noen tasseturer rundt omkring til diverse mer eller mindre betydningsfulle steder nanden måtte finne det for godt å ville oppsøke.

Men akkurat nå skal jeg bare slappe av og nyte fredagskvelden. Jeg greier det så lenge min tobeinte ikke gjør noen forsøk på å liste seg forbi.

Fredelig fredagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar