Våryr

Nanden fatter ikke hvor jeg får all energien fra, og jeg minner visst lite om en tilårskommen, forkrøpla stakkar. Så ille er det vel strengt tatt heller ikke, men jeg nekter altså å ta inn over meg at kroppen ikke lenger er like ung og føyelig i alle retninger. Dessuten er det viktig med fysisk aktivitet for å holde kroppen i gang. Nanden har imidlertid en sterk formening om at jeg ikke skal gå for hardt ut fra start. Oppvarming er visst viktig, sier ho. Det er lett nok for henne å si. Er nemlig de ferreste som lever med bremsene på til enhver tid, og noen ganger vil de visst ikke virke i det hele tatt. Ho er også av den oppfatning at fysisk utfoldelse ikke nødvendigvis trenger innbære hopp fra meterhøye kanter. ei heller å forsøke og klatre opp på behandlingsbord av tilsvarende høyde. Samtidig greier ho jo ikke annet enn å smile litt av hypertendensene mine, og sier at jeg er ei uforbederlig, helsprø labbetusse.

Det er godt med bare veier uten salt, og jeg traver i vei som en unghund nå som den verste sårbeintheten slipper taket. Litt smøring med Herbal balm om kveldene bidrar til å holde tredeputene i god form. Nanden har visst en gang lært at det er viktig med nattkrem til moden hud :) Sko er heldigvis ikke noe tema nå om dagen. Vi venter på at grusveiene og skogen skal bli snøfri, så vi kan få oss noen litt lengre tasseturer på litt mer kroppsvennlig underlag. Ingen av oss er særlig begeistra for asfalttrasking og unngår det så langt det er råd. Nanden gleder seg vilt til å kunne ta fram joggesko, og har smertelig erfart hvordan vintersessongen sliter på både rygg og bein. Akkurat nå er det gummistøvler eller svømmeføtter som gjelder, og vi burde strengt tatt vært utstyrt med redningsvest begge to, for sikkerhets skyld, og nanden burde nok tatt opp igjen den lille havhesten i det minste. Det er nemlig serdeles vått på veien her nå, og nanden mener at en båt kunne vært praktisk for å komme til postkassa, for det er ikke akkurat noe behandlingsbasseng vi har fått. Nokså kjølig og ikke helt reint vann, for å si det slik.

Nå har jeg en nand som igjen grubler på ett eller annet, men gudene må vite hva det er denne gangen. Regner med at ho skal ruge på det egget en god stund til . Det må forresten være et strutseegg denne gangen. Påskeegget er vi jo ferdig med og det nye egget er tydeligvis enda større. Hvor lang rugetida er vites ikke, så jeg får bare vente og se, men har en følelse av at det er en ny utflukt på gang.

Nå skal jeg ut å nyte litt mer av vårsola som er så snill og tiner snøen for oss.

Livlig lørdagshilsen fra Ariell