Hjemmehelg

Da har jeg slept nanden hjem. Ja, praktisk talt er det vel det jeg har gjort. Det har vært ei stri uke og ho husker knapt nok hvordan ho har kommet seg fra universitetet til ei sårt tiltrengt seng om ettermiddagene. Utover i uka blei det bare verre og verre. Med stadig kortere steg tok det etterhvert lang tid å komme seg fra A til B, og jeg hadde min fulle hyre med å unngå og gå for fort. Nandefrøet har spist piller som godbiter i forsøk på å dempe de verste pinslene, men det eneste som lot seg dempe var tydeligvis hjernecellene. Verre dophue har jeg ikke sett makan til, og håper jeg ikke får oppleve det igjen.

Gleden var til å ta og føle på da vi ankom prærien seint i kveldinga i går, og ved dagens frokostluft oppførte jeg meg som en kalv ved første beiteslepp. Jeg tok sats fra dørstokken og svevde så langt at nanden lurte på hvor jeg plutselig hadde fått flygeevnene min fra. Jeg fortsatte oppvisninga med en vill og våryr frokostdans som virkelig imponerte. Ho sier ho ikke kan huske noen liknende dans.

Jeg hadde virkelig begynt å finne helgefreden da det kom en doning på fire hjul trillende inn på tunet i morges. Nanden mente at det var strengt nødvendig med noe spiselig skapfyll. Det var et underlig resonement, for skapene her i gården er så fulle at det ikke er plass til noe mer. Med visse betenkeligheter lot jeg meg overtale til en kort lørdagstur, men vi satte begge stor pris på å komme hjem igjen. Nå skal vi virkelig ta helg, og jeg skal kreve min lørdagslunsj servert snarest.


Livlig lørdagshilsen fra Ariell