Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 3. mai 2010

Snodig adferd

Nanden er helst å finne liggende, stående eller gående for tida. Stadig stillingsendring ser ut til å være av største nødvendighet, og venstrelabben hennes mener av og til at den har det fryktelig vondt. Eieren av labben hevder at den bare har trasstendenser og vond vilje, og og sier ho er møkk lei venstresidige kroppsdeler fra livet og ned. Etter en cowbøystrekk har ho nå kommet i pakkemodus, og sekken venter nå bare på ei datamaskin som står på lading og madrassen min, samt nandens medisiner som også må vente fordi de skal holdes kjølig. Det resulterer av og til i at de nesten slipper å bli med, i hvert fall når vi reiser tidlig i grålysninga slik som nå. Jeg har i alle fall sjekka at det er pakka ned nok knotteri til meg, og da nanden kom haltendee med en håndfull chlorellaposer, ville jeg helst ha alle på en gang. Til min store skuffelse ligger de nå pent plassert på et lurt sted i sekken.

Nei. Jeg får slumre noen timer til, så i alle fall jeg er klar for en lang dag. Nanden snur seg titt og ofte, enten ho ligger eller står, så hvor mye søvn det blir på henne vites ikke. Det får jeg tidsnok merke. En trøtt og gvemete nand er nemlig ikke helt lett å holde styr på.

Reiseklar nattahilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar