Nanden har alltid vært nøye med å holde oversikt over både rutinemessige, forbebyggende tiltak, og eventuelle andre helseproblemer hos sine firbeinte, noe ho er inderlig glad for nå med min nokså brokete sjukehistorie. Akkurat nå er ho mest fortvila over at ho ikke greier finne noe mønster i plagene som kommer og går. Magen var veldig stabil ett par måneder, men etter utblåsningen for ett par uker tilbake, har den gjenopptatt sine uforutsigbare nykker. Ett par dager så det ut til å rette seg, men nå kan lorten variere fra fast og fin, til veldig linn og uhåndterlig. Jeg harker litt mer igjen, og holdes under streng kontroll med alt jeg inntar, men nanden mener fraværet av beitegrønt heller gjør mer skade enn nytte, og vurderer sterkt om ho orker være så hysterisk restriktiv med gressinntaket mitt.
Gjeninnføring av fire daglige måltider ser ut til å bli neste tiltak i håp om å få magen på rett vei innen vi skal til veterinæren igjen om halvannen uke. Det spekuleres også i om fordøyelsessystemet mitt kan ha fått nok av småkjeksene som utgjør mitt "daglige brød". Jeg har spist det gule knotteriet i snart ett år, og jeg har aldri fungert bedre på noe annet tørrfôr. Det har jo skjedd før at magen slår seg vrang etter lengre tid på samme fôr, men da helst i form av mer gassdannelse og genrelt litt løsere og økende mengder avføring. Om fôret utgjør hovedproblemer har vi en seriøs utfordring, og jeg har en nand som knapt tørr nevne denne mistanken for dyrlegen. Ho har allerede leita med lys og lykte, og finner ikke et egna alternativ, verken blant veterinærfôr eller vanlige fôrtyper. Jeg har jo fra før av en mage som ikke godtar hva som helst, og dessuten skal proteininnholdet være lavt. Nå finnes det vel knapt nok noe tøffôr ho ville tilby en frisk hund med tanke på bruken av proteiner, så den sliteren som en vakker vårdag skal overta min jobb, kan nok vente seg et nokså annerledes kosthold enn det jeg har levd på. Nanden deler definitivt ikke lenger min førerhundskoles oppfatning av at et "kvalitetstørrfôr" gir optimal og riktig hundeernæring.
Tåreflommen har avtatt etter ti dager på øyedråper. Nå er det noen dager sida vi avslutta behandlinga og høyreøyet renner ikke lenger. Det venstre renner litt, slik det alltid har gjort, men det er ikke overveldende mye nå, og det lille som kommer er rein og fargeløs tårevæske. Så da er det bare å vente og se hvor lenge velstanden varer.
Chlorellaen bidrar fortsatt til å holde styr på inngangene til høreredskapen min. Jeg har aldri hatt finere ører, og nanden har godt håp om at de skal få en problemfri sommer, men sikker kan ho jo ikke være. Det er heller ingen tegn til sommerkløe, et irriterende fenomen som egentlig skulle ha meldt seg for lenge sida.
En lykkelig logrende søndagshilsen fra morgenfuglehunden Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar