Et døgns utflukt

Vi har vært på reisefot igjen ett døgn. En tur til nytte, men også en noe kosbar tur fordi vi var innom dyreklinikken og kjøpte mer kosttilskudd av ymse slag. Nanden lot ikke muligheten til å stille store krav gå fra seg, så nå har vi fått time med to veterinærer samtidig. Snakk om å lage arbeid for den stakkars dyrepleieren da. Nanden er henne i alle fall evig takknemlig for at ho forsto problematikken og var så imøtekommende.

Dessuten erfarte nanden nok en gang konsekvensene av å legge igjen viktige saker hjemme. Nå var det bare et kobbel vi mankerte, men det måtte vi jo ha, og når det først skulle kjøpes var det ikke sankk om den billigste typen som vi allerede har ett halvt dusin av. Det medførte at nandenfaderns tidligere observasjoner kom til nytte, for det viste seg at byens gamle dyrebutikk har flytta fra sin rotfaste tilværelse i trange lokaler ved sjukehuset. Med massevis av boltreplass i det splitter nye Berjasenteret er det blitt en staselig butikk. Ho er redd lommeboka kan komme til å lide nå som det ligger en ny flott dyrebutikk så nær stasjonen.

Vi stilte mannsterke med tre tobeinte og en firbeint for å kjøpe ett stykk hundekoppel :) Nanden hadde vel ikke akkurat noe imot det, og mente dessuten det var best sånn, ellers ville ho gått bananas i den butikken. Riktig nok greide faren hennes å plukke fram et bånd ho bare måtte ha, mens modern sukka litt oppgitt, og mente det kunne greie med det rimeligste for et døgns bruk.

Vi overnatta i Holmestrand og reiste med tog til Oslo i dag tidlig for å overvære en gjesteforelesning på universitetet. Deretter bar det strake veien hjem igjen, noe ryggen til nanden var glad for. I dag var det forresten henne tur til å ha magetrøbbel. Ti munitter før vi skulle videre med buss i to timer, fant ho ut en tur innom det vesle rommet med hjerte på døra var nødvendig, men begynte etterhvert å lure på når ho ville grie å komme seg derifra. Jeg har harkedag i dag, og innimellom er det nesten litt brekningstendenser, så nanden var nesten sikker på at noe måtte gå på tverke innen vi var trygt framme på prærien. Vi rakk bussen og turen hjen gikk bra for oss begge. Jeg sov min søteste søvn, mens nanden passa på så jeg ikke forsvant flere seterader framover under de gjentatte hendelsene med bråbremsing.

På tide å ta med nanden på en luftig kveldstur. Det blåser en hel, del og for vår del kan det bare blåse alt det orker i kveld og natt, så kan vi heller få en lørdag med go'vær.

Fredelig fredagslhilsen fra Ariell