Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 13. juni 2010

Morgenfugl og natteravn


Har fått en sliten nand hjem igjen, men har ikke helt greid å finne ut hvordan jeg skal få henne i seng. Trur det er litt kaos i tanketrådene akkurat nå, så det må nok bare få tid til å roe seg. Det har værrt litt ugreit de siste dagene, men det meste går seg vel til på et vis, som nanden sjøl sier. Siden ho skulle gå hjem på egne labber, har ho vært ganske forsiktig med alkohylene, men whiskeyen har da gått unna uten hennes helt store innvirkning heldigvis, så jeg har dratt med meg hjem en normalt gangfør nand med vettet i behold. Nå har ho sine tvil om hvor mye som gjenstår av det lille vettet ho hadde den gang det var på sitt beste, men svinnet skyldss nok helt andre forhold, for uvettig omgang med sinnabrusen har ho aldri vært tilhenger av.

Det har ikke regna på langt nær så mye som det var spådd, men nanden har spådd annet uvær, og mener jeg egentlig burde overnatte ute av hensyn til mine ustabile tendenser. Ho har visst en lei fornemmelse av at det kan komme ukontrollert gugg og guff i begge ender, så får søndagen vise om ho har rett.

Da skal jeg knyte beinhaugen, så får jeg håpe nanden også finner igjen en smule vett og kryper til køys snart.

Nattlig hilsen Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)