Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 1. juni 2010

Nå kan jeg dekke på eget bord!





Nanden er jo som kjent ikke helt godvenn med ryggen sin for tida, og det blir ikke bedre av alle hennes hundslige sysler. Så nå er det kommet en ny kreasjon på fire bein til gards. En investering som heldigivs er billig i drift og gjør god nytte for seg, for nå slipper nanden å krype sammen på golvet for å stelle meg eller klå litt på andre besøkende hunder.

For å kunne tilby brukbar liggekomfort under behandlingene har nanden også kjøpt en Orto-bed som passer til størrelse på bordet. Madrassen former seg etter hundekroppen, og ingen har noen gang sett meg ligge langstrakt så lenge som når jeg kan ligge på den, så den er virkelig en drøm å ligge på. Om Ortobedden hadde vært noen centimeter lengre, kunne nok brått min tobeinte legge beslag på den, men heldigvis er skrotten hennes en anelse for lang. Synd for henne, for tilsvarende madrasser for tobeinte koster mangfoldige laken, og slikt priorieteres visst ikke.

Nei, nå får jeg visst komme meg tilbake til bordet. Nanden har bestemt seg for å gjennoppta prosjekt "hårløse hunder", og jeg er tydeligvis det fødte offer. Om noen skulle oppdage en forvokst nakenhund i førerhundsele så er det altså bare meg.

Tynnpelshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar