Utur

Vi har vært på farten igjen, og jammen skal vi ikke ut på en utflukt til, men bare dagstur nå. På starten av vår siste tur skjedde noe skikkelig bedritent. Det var et uhell, helt sant, og det syntes vist på hele meg etterpå at det virkelig ikke var meninga. Vi hadde gått av toget på Oslo S og jeg tok med nanden til Byporten for å kjøpe våtservietter, men de måtte ho visst fint greie seg uten gitt. Plutselig fikk ho en lei fornemmelse av at jeg var på vei fra rask marsj til sittende. Og så skjedde det som aldri, aldri har skjedd meg i sele før. Jeg bare måtte! Null kontroll og full lekasje. Det bare rant gugg og gørr ut av meg til nandens store forskrekkelse. Heldigvis fikk vi raskt hjelp, og vaskepersonalet tok det heldigvis pent. Min tobeinte syntes sjølsagt det var kjempepinlig og var nærmest i sjokk da ho beklaga så godt ho var god for. Vi beina videre for å ankomme friluft og grøntflekker så raskt som mulig. Heldigvis hadde vi god tid på vei til møtet vi skulle rekke, så jeg fikk lufte meg hver gang nanden fant et egna sted. Magesjauen roa seg nokså kjapt, og jeg hadde ikke flere ukontrollerte utslipp, men det tok noen dager og noen meter ZooLac før alt var tilbake ved det normale igjen.

Fordi det nokså nylig også har kommet noe seigt puss fra høyre øye, dro vi til veterinæren for sikkerhets skyld. Jeg skal gå på øyedråper ut uka. Nanden har vært både betenkt og bekymra etter veterinærbesøket, til tross for at veterinæren mente det bare var en vanlig diaré. Ho er redd for at det kan ligge noe mer under, og står nesten klar med mobilen i hånda for å ringe dyreklinikken ved den minste forandrng. Skjer det noe mer nå forlater vi ikke behandlingsrommet før det er tatt nye blodprøver. Dessuten har nanden en lei følelse av at det er noe mer snikende øyesnusk på tur. Jeg prøver så godt jeg kan å trøste henne med ører som sjelden har vært bedre enn nå, men det er visst en mager trøst.

Jaja. Jeg får danse litt da. Da pleier nanden å trekke på smilebåndet. Ho har fått i oppgave å grave fram dansbar musikk til helgas festligheter, en jobb ho koser seg med.

Lillelørdagsnuss fra Ariell som er klar for mer tur, men ikke mer utur