Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 18. september 2010

Eivind beinlaus


Nanden mener jeg bare tuller, men jeg er sikker i min sak. Eivind beinlaus har vært her i natt!

På nabogården holdt de på med verping av traktoregg til langt på natt, og nanden mente først det kunne være det jeg reagerte på. De tunge, plastpakka grasballene treffer bakken med nokså stor kraft, og sjøl om det var for langt unna til at nanden hørte det, har ho en viss formening om at den slags med alt sitt leven kan forplante seg i grunnen over nokså store avstander.

Det har blåst en del i natt også, og døra til badet har stått på gløtt og knirka den også. Nanden sier det er min skyld, for ho hørte meg skyve opp døra inn dit etter at ho hadde lagt seg. Jeg fikk nemlig ikke helt med meg at ho hadde finni køya si.

Det verste var likevel knakinga på loftet. Da var traktoren parkert, vinden hadde stilna noe av og jeg hadde endelig greid å finne en viss ro. Men nattefreden varte dessverre ikke lenge. Jeg likte ikke de lydene noe særlig og måtte knurre litt. Da døra til kjøkkenet åpna seg, noe den vanligvis ikke har for vane å gjøre uten god hjelp, måtte jeg jo si i fra nokså høyt og tydelig. Døra blei stående åpen. Ikke kom det noen, og ikke gikk det noen, men på loftet knirka det igjen like etterpå.

Da var nanden oppgitt. Ho hadde plassert en madrass ved senga si så jeg kunne være i umiddelbar nærhet, men ingen av oss lå på soverommet da det var tid for å stå opp. Noe forvirra våkna nanden på sofaen med meg som ekstra teppe. Da sov jeg så fredelig at ho ikke hadde lyst til å vekke meg, men ho måtte jo opp og da måtte jeg flyttes først. Ho begynte å mumle noe om å røre på seg uten at jeg orka reagere, men da ho kom til temaet frokost og sulten labrador var jeg plutselig lys våken. Nanden er imponert over min oppmerksomhet rundt ordet "sulten". Det ordet kan jeg visst trekke ut av hvilken som helst sammenheng, til og med når det kommer nokså utydelig og med manglende entusiasme ut av en trøtt og omtåka nand, godt innbakt i en ellers helt uforståelig utgreiing om hva som skal gjøres først og sist.

Vel, vel. Det uunngåelige resultatet av nattas uro er en veldig trøtt nand som nå sitter og grubler på oppgava si. Den må være ferdig i løpet av det nærmeste døgnet, og ho ligger ikke særlig godt an. Det er på tide å fjerne labbene fra tastaturet, så ho kan skrible videre, men når det gjelder rådgivningsteori er visst gode råd dyre. Må se om jeg kan finne på noe sprell for å muntre opp en trøtt og frustrert tobeint.

Lørdagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)