Nåvel. Så fort gikk det da riktignok ikke. Nanden har vært tett omslynga større deler av dagen, og har hatt armene fulle. Jeg lå på vakt ved busken for å sikre at nanden fikk holde på med sine tvilsomme sysler i fred. Hendene hennes var uansett opptatt med beføling av rips og rusk, så da kunne jeg like gjerne nyte høstsola.
Innimellom måtte jeg smake litt på herlighetene. Vi kunne hatt en veldig god arbeidsfordeling med bærsankinga hvis bare nanden hadde godtatt litt mer teamwork. Fuglene tar jo alt på toppen og jeg kan mer enn gjerne ripse greinene i bakkehøyde. Da blir midten igjen til nanden, noe som jo er veldig praktisk. Problemet er at ho fortsatt mener jeg bør ligge unna, fordi jeg ikke greier begrense ripsinntaket mitt. Men ho er mektig imponert over plukketeknikken min. Jeg er nemlig ganske så effektiv, og det ser ut som en sprell levende ripsbusk når jeg napper bær av den.
På tide å krype tilbake under hagebordet for å holde nandeføttene varme. Ho har fortsatt en aldri så liten restjobb igjen med dagens fangst.
Solrik lørdagshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar