Finn vei

Bilde 1:
Her viser jeg nanden at det ligger en lang metallstang tvers over veien. Den ligger i hele veiens bredde så jeg kan ikke vise vei forbi den. "Løft labbene nanden!"

Bilde 2:
Høydehinder. To hvite, skråstilte stenger som møtes i toppen. Ligger helt til venstre i veien, så da må vi passere til høyre.

Bilde 3:
Ikke bare en bil! Her må jeg passe på for det sikker noe ut også. Smal passasje mellom gangstiens rekkverk på venstre side, og middels høy hindring utstikkende fra parkert bil som tar mye av veibredden.

Bilde 4:
Mange hindringer på en gang. Her må jeg passe på så også nanden min får nok plass til å passere mellom. Best å holde seg helt inntil treplanken til venstre, så ho ikke smeller skinka inn i hjørnet på trillebåra.

Bilde 5:
- En støvsuger? Her?!
Mange rare krasjoner i denne hinderbanen. I Hurdal støvsuger de visst grusveiene også. Kanskje for at vi ikke skal dra inn så mye lort :) Ja, ja. Bare å labbe forbi, men hold til høyre for støvsugeren, for her er var det litt ymse med veistellet også. Redd de har utplassert feil redskap til jevning av vei.

Beklager den semre kvaliteten på bildeserien over, men de er klippet ut av en video fra aktivitetsuka for førerhundbrukere som fant sted på Hurdal syn og mestringssenter 4-8. august. Bildene viser meg og nanden i utedelen av arrangementets avsluttende labyrint. Nanden var veldig spent på om denne løypa ville kunne påvise synsvansker. Det var spesielt ugunstige Lysforhold denne dagen, med mye sol og hindringer som var lagt på et ujevnt stykke grusvei med mye skyggespill.

Siste del av løypa gikk innendørs, noe som innebærer kraftig endrede lysforhold. Men også dette greide jeg helt fint. På ettertreningskurset i september viste jeg meg fra min beste side på i hinderbane og på skogssti med naturlige hindringer. Jeg fikk masse skryt av både trenere og hjelpetrenere. Nanden synes det er betryggende med slike treninger fordi de byr på såpass mange varierende og uforutsette utfordringer at eventuelle problemområder vil kunne avdekkes. Ho er stadig på vakt overfor eventuelle feil som kan skyldes synsnedsettelse, men så langt arbeider jeg godt til og med i lav høstsol og på mørke høstkvelder.

Jeg fikk henne nok til å stusse en tanke da vi en søndag formiddag for noen uker tilbake promenerte på den såkalte Promenadeveien, bedre kjent som Promilleveien. Jeg fant det nemlig strengt nødvendig å snirkle oss fram. På større deler av strekningen vi gikk var det uråd å følge kanten. Nanden mente jeg var fryktelig vinglete og lurte på om jeg fylleførte :) Kunne det tenkes at jeg hadde noe innabords som ho ikke visste om? Ho konkluderte heldigvis med at jeg jobba så målbevisst at jeg sannsynligvis hadde rett hele veien, men snodig var det nå lell. Etter å ha prøvd seg med hvit stokk, og forhørt seg med noen med god kjennskap til veistubben vi hadde vingla søndagstur på, skjønte ho at den nok hadde pådratt seg betydelige ujevnheter sida sist vi gikk der. Altså nok et synskrevende stykke arbeid for meg, utført med glans. Veien kan best sammenliknes med undersida på ett knekkebrød, så nanden omdøpte den til Wasaveien. At jeg fortsatt takler godt varierte utfordringer, under ymse lysforhold i ulike miljøer er det i alle fall liten tvil om. i bymylderet går det også veldig bra, men nanden er sjølvsagt ekstra oppmerksom her, fordi det skal så lite til før det oppstår farlige situasjoner.

Nei. Jeg får se til å fjerne labbene fra tastaturet. Trur nanden trenger litt hjelp med kveldsritualene. Så skal ho forberede seg til stashelg. Det hender nemlig fortsatt at folk her oppe finner på å gifte seg. Hva jeg skal? Jo, jeg skal ha hjemme-aleinefest :) Jeg har fått for vane å skeie skikkelig ut ved slike begivenheter. Det har vært ellevilt festlige tilstander så lenge moroa varer, men jeg hr nok hatt noen overrakelser til de hjemvendende. Det er nemlig utrolig hva jeg kan uttrette, eller skal man si utslette, på tre-fire timer, så nå gjør nok de tobeinte hva de kan for å avverge alle mulige ville sprell. Stengte dører og grinder er ingen uoverkommelig hindring, så bur-trusselen kan nok bli en realitet fortere enn svint. I det minste i en noe modifisert form.

Da var det definitivt nok skrifsing for i kveld. God helg!

Frisk fredagshilsen fra Ariell